Annonse
Hans Arne Odde vil ta flere stykker i det lokale kommunikasjonsmarkedet.

Aprilspøkene er fortid

Annonse
Lokale nyheter

Hans Arne Odde (64)

Daglig leder i Godt Sagt kommunikasjon

Blir styreleder i en ny lokal kommunikasjonsgigant, når Godt Sagt fusjonerer med Siteman AS og Catapult Film, og samler 41 ansatte under ett navn.

Dere er tre selskaper som har satset og vokst mye bare det siste året. Hvorfor slår dere dere sammen?

– Vi ser at det er nødvendig å samle kreftene fordi samfunnet rundt oss endrer seg. Anbudskonkurransene i det offentlige blir større og større, og i næringslivet skjerpes oppdragene, noe som krever mer ressurser og spisset kompetanse. Med Catapults spisskompetanse på film, Siteman på det digitale og vår på strategisk kommunikasjon blir vi et sterkt og komplett kommunikasjonshus med base i drammensområdet.

Drammen kommune står på kundelista deres. Hvor stor kunde er de, og hvor stor del av oppdragene deres betales av offentlige kroner?

– Cirka 50 prosent av omsetningen vår er fra offentlig sektor, og resten fra privat. Det er en balanse vi er komfortable med, og det gir en del overføringsmuligheter og læring i å veksle mellom privat og offentlige kunder. Drammen kommune er en stor, viktig og sentral oppdragsgiver i Godt Sagt. Vi vant anbudet for drøyt to år siden, med rett til opsjon på ett år til av gangen. Vi utfører oppgaver for Drammen kommune hver dag, og avtalen ble forlenget like før årsskiftet. Nå ser vi at kommunereformen tilsier færre og større anbud, og neste gang de legger noe ut er Drammen kommune en større og enda mer attraktiv kunde. Nesten alle de kjente byråene i Oslo var med allerede i forrige runde. Hvis Viken-regionen gjennomføres, blir oppdragene også der større, og mer og mer komplekse.

Som forhenværende redaktør, journalist og pressemann, hva synes du om det at det offentlige er en storkunde av styrt kommunikasjon?

– En stadig større del av kommunikasjon pågår i kanaler der avsender selv bestemmer budskap, spredning og form, fordi mulighetene er så mange flere. Det fine er at det gir mange flere stemmer mulighet til å komme fram. Utfordringen er at de redigerte medienes ressurstilgang blir dårligere. Det kan svekke dem, og det er trist.

I dag er det 1. april og alle aviser jeg vet om unngår å spøke, i ekte frykt for «fake news»-spøkelset. Hva sier det om innflytelsen tradisjonelle medier har for tida?

– Personlig synes jeg det er morsomt at de kollektivt avskaffer aprilspøken. Mens jeg var redaktør i Drammens Tidende testet vi å kjøre avis 1. april uten spøk. Jeg kjente på en dårlig smak i munnen over å bidra til å svekke vår egen troverdighet, selv om den nok var tilbake etter et år eller to. Når man i 2017 ser tilknytningen til «fake news» er det kanskje naturlig at «alle» plutselig ser likt på dette. Når det er sagt, må man mange år tilbake for å finne en skikkelig god en. Den jeg liker best sto i DT for 50 år siden, og gikk på at polet hadde kjøpt inn rødvin, men manglet tomflasker. «Ta med deg en kanne» oppfordret avisen, og det sies at de fant tomme kanner i alle portrom rundt polet i dagene etterpå.

Hvilken bok har betydd mest for deg?

– «Markens grøde» og «Hel ved».

Hva misliker du mest ved deg selv?

– Når jeg ikke klarer å styre sarkasmen. Selv om jeg oftere og oftere klarer det, er det fremdeles potensial for forbedring.

Hva er du villig til å gå i demonstrasjonstog for eller mot?

– Det nærmeste jeg kommer er at jeg kanskje kan ha gått under «Nei til EEC» i 1972. Jeg var aktiv i folkebevegelsen både i Volda og Lier. Det innebar ihvertfall aktivitet på stands.

Hvem ville du helst stått fast i heisen med?

– Det er for meg et hypotetisk spørsmål, for etter at heisen her var under ombygging skjønte jeg hvor lurt det var å ta trappa.

Annonse