Annonse
MED BOK: Forfatter og historiker Kim Hjardar med boka «Med Hilsen fra Hitler – frimerker som propaganda i det tredje riket». Onsdag holder han fordrag på biblioteket i Hokksund.

Hitlers frimerker

Frimerkene var en viktig del av krigføringen, og Tyskland løftet sitt selvbilde gjennom de små merkene.

Annonse
Lokale nyheter

Onsdag 5. april kommer forfatter og historiker Kim Hjardar til biblioteket i Hokksund med foredraget «Med hilsen fra Hitler – frimerker som propaganda i Det tredje riket». Dette er også tittelen på hans siste bok som kom ut i 2016. I vår tid har ikke frimerkene noen særlig betydning, det finnes en helt annen teknologi for kommunikasjon, men under annen verdenskrig sto frimerket i høysetet.

Alle samlet

– Frimerkesamling var den største hobbyen og samleinteressen over hele verden. Nazistene samlet og kongene – alle samlet på frimerker.

Jeg ser nærmere på hva slags budskap det er mulig å sende ut gjennom disse små bildene, øyeblikkssportretter av samtiden, ulike motiver og historier. Tyskerne brukte frimerker i propagandasammenheng, og jeg har tatt for meg hvordan frimerker aktiv blir brukt i krigføringen, forteller Hjardar som selv samlet på frimerker da han var yngre.

– Propagandamerkene viser en overflod av design og motiver som ikke bare feiret Adolf Hitler, nazipartiet og det militære, men også komponister, forfattere, kunstnere, forskere, biler, lokomotiver, arbeidere og sportsbegivenheter. Motivene på frimerkene viser det tilsynelatende perfekte Tyskland som nazistene ønsket å skape, men som i virkeligheten var et av de mest brutale regimene i menneskehetenes historie. Frimerkene ble en del av et enormt propagandaapparat, og med på å sementere den nasjonalsosialistiske ideologien, utdyper Hjardar.

– Frimerkene gir oss en unik mulighet til å forstå mer av nazistenes selvbilde og hvordan de ønsket å bli oppfattet av verden. Norge produserte også propagandafrimerker, blant annet med med Quisling.

Renessanse

I tillegg til å være historiker er Kim Hjardar også lektor ved St. Hallvard videregående skole i Lier.

Nå er det snart 9. april, en viktig dato i Norges historie, tror du det er fare for at den blir blekere etterhvert som tiden går?

– I lærebøkene står det ikke så mye om selve krigen, men mye om årsak og konsekvens, og det går an faglig å bruke 9. april som tema, og filmer som «Kongens nei» er en viktig film som brukes i undervisningen, der er vi heldige. Selv om manusforfatterne tar seg friheter, gir det i alle fall en innfallsvinkel som elevene setter pris på. Sånn sett har krigen også fått en liten renessanse. Det er en viktig og sjelsettende hendelese, som fikk voldsomme konsekvenser for utviklingen i verden, og er et utømmelig tema for de spenndede historiene, redegjør Hjardar.

På øvre Eiker bibliotek forteller Hjardar om deler av historien om Det tredje riket, fra maktovertakelsen i 1933 til de siste skjebnesvangre dagene, alt flettet sammen med og speilet i nazistenes frimerkeproduksjon.

Annonse