Annonse

Inngang til frirommet

Mikkel B. Tin snakker om folkekunst.

Annonse
Lokale nyheter

 

Hvem: Mikkel B. Tin (60)

Hva: Professor i kulturfilosofi ved Høgskolen i Sørøst-Norge, og gjestekurator ved Drammens Museum.

Hvorfor: I kveld skal han diskutere folkekunst med Åsmund Thorkildsen i byen.

 

I kveld skal du og Åsmund Thorkildsen diskutere «hvor mye kunst det er i folkekunst» – hva betyr det?

– Folkekunst, som rosemaling og ranker, er dekorativ, mens den akademiske kunsten, er figurativ. I den akademiske kunsten, som er utøvd av kunstnere med utdanning, er det gjerne bibelske historier, mennesker og dyr, som er motivene. Folkekunsten har i så måte blitt neglisjert. Mens den akademiske kunsten ble sett på som prestisjeprosjekter, som de rikeste hadde råd til å kjøpe, var folkekunsten mer for fattigfolket. Vi vil diskutere om det egentlig finnes et slags budskap i folkekunsten også – hva kunstnerne ville med det. I folkekunsten er dessuten mer normativ enn den akademiske. Den akademiske prøver hele tida å bryte grenser for å skille seg ut, mens dem som utøvde folkekunst lærte en bestemt type kunstform.

Det er ikke så mange som verken har folkekunst eller den tradisjonell akademisk kunst lenger. Hva kan være dagens ekvivalent til folkekunsten?

– Graffiti. Den er ikke akademisk, er skapt impulsivt, og er et uttrykk for kroppslig utfoldelse, dans og musikk. I mine øyne er den på lik linje med folkekunsten full av energi, livskraft og formglede. Ingen tjener på graffiti, og den viser spontane ytringer. Det er mye fin graffiti i Drammen, og Drammen museum har samarbeidet med mange gode graffitikunstnere her i byen.

Hvordan ble du så interessert i folkekunst?

– Det var i Paris da jeg tok doktorgrad i filosofi. Det begynte med et filosofisk spørsmål om hvorfor man åpner seg i kunst. I motsetning til den akademiske kunsten, som billedgjør noe som allerede er skrevet ned i ord – er folkekunsten helt fri fra ord og narrativer. Det er mer som en lek, kroppslig utfoldelse, som gir et frirom. For eksempel markerer rammer overgangen fra vår praktiske hverdag, til det frie rommet i kunsten.

Hvilken bok har betydd mest for deg?

– Marcel Prousts «På sporet av den tapte tid». Den beskriver øyeblikkene hvor man blir løftet ut av det hverdagslige og inn i frirommet.

Hva gjør deg lykkelig?

– Frédérik Chopins nokturner. En helt abstrakt form for musikk som ikke refererer til noen som helst form for fortelling – et frirom for kropp og sjel.

Hvem var din barndomshelt?

– Min mors fraskilte ektemann. Han var marinmikrobiolog og professor ved universitet i Hawaii, og dro på ekspedisjoner i Stillehavet. Der fant han frirommet, det var kun ham, hans plankton og medarbeiderne.

Hva misliker du mest ved deg selv?

– Jeg er ikke nok ute i frirommet.

Hva gjør du når du skeier ut?

– Jeg skeier for lite ut.

Hva er du villig til å gå i demonstrasjonstog mot?

– Urettferdighet er for stort, men urett og juks. Og for etterrettelighet.

Er det noe du angrer på?

– At jeg ikke har vært modig nok i eget liv.

Hvem ville du helst stått fast i heisen med?

– Et menneske med livsvisdom.

Annonse