Annonse
Foto: Privat

Kristus i kunsten

Annonse
Lokale nyheter

Ingvild Pharo (69)

Kunsthistoriker, forfatter og kurator

Kommer til Drammens museum i dag på Kulturkveld

Hva skal du snakke om på Kulturkvelden i Drammens Museum?

– Med utgangspunkt i Henrik Sørensens «Unge Kristus» vil jeg presentere et utvalg kristusfremstillinger opp gjennom historien.

Hvilket forhold hadde Henrik Sørensen selv til kirken?

– Han var dypt troende hele sitt liv, men fant seg åpenbart ikke til rette i det etablerte kirkelivet og var ikke en kirkegjenger.

Hva blir hovedvekten på utstillingen du skal kuratere for Drammens Museum i forbindelse med 500-års jubileet for reformasjonen til våren?

– Ettersom arbeidet med utstillingen tok form ble det klart for meg at mange av de sentrale spørsmålene i senmiddelalderen, slik de fremsto i bildekunsten, fortsatte inn i reformasjonstiden og framover til vår tid. Det synes klart at vesentlige aspekter av troen forble som den hadde vært. Norge var et tynt befolket, katolsk bondesamfunn og lå fremdeles temmelig sønderslått etter pestene på 13- og 1400-tallet. Mange av de middelalderske kirkene var forfalt og gikk ut av bruk, lite nytt ble bygget. Da reformasjonen kom, ble de eksisterende kirkene stående stort sett som de var, med enkelte justeringer av inventaret, og de katolske prestene ble sent på luthersk etterutdanning, stort sett til Rostock i Nord-Tyskland. Reformasjonen medførte naturligvis på litt sikt større endringer i kirkens utstyr og liturgi, noe som også viser seg i det utstilte materialet. Utstillingen skal dekke 500 år, og det sier seg selv at enkelte aspekter og perioder blir mer summarisk behandlet. På den annen side fikk vi en statskirke som var direkte underlagt kongens embetsverk. Dette medførte ensretting og kongelig kontroll med både det daglige liv og troslivet, så kirkenes utstyr og innredning har mye av det samme preget fra landsdel til landsdel. Her må likevel sies at enkeltkunstnere fra tid til annen har preget kirkebygg i flere distrikter. Den internasjonale reformasjonsfeiringen, legger vekt på det økumeniske, det som er felles.

Din bakgrunn, og hvordan startet din interesse for kunst- og kulturhistorie?

– Etter å ha avlagt eksamen i engelsk mellomfag ved universitetet på Blindern, tok jeg en «avslapningstur» i bokhandelen og ble stående foran hyllene med kunsthistorie. Da bestemte jeg meg for å studere dette faget. Senere utvidet jeg med klassisk arkeologi og norsk, før jeg tok magistergraden i kunsthistorie.

Hvilken bok har betydd mest for deg?

– «Kathy den eldste av seks», fra rundt 1900, min farmors bok.

Hva gjør deg lykkelig?

– Dypt menneskelig fellesskap, gjerne i følge med edle dråper.

Hvem er din barndomshelt?

– Prins Harald (nå konge).

Hva misliker du mest ved deg selv?

– At jeg blir bråsint.

Hva er du villig til å gå i demonstrasjonstog mot eller for?

– Jeg gikk i 8. mars-tog i 1969. Ellers er jeg aldri helt enig med noen, så da blir det så vanskelig å gå i tog.

Er det noe du angrer på?

– Ja, masse, at jeg ikke lærte å spille piano da jeg hadde sjansen.

Hvem ville du stått fast i heisen med?

– Min gamle lærer professor Hjalmar Torp.

Annonse