Annonse
(F.v.:) Thomas Horne, Eivind Stoud Platou og Colin Eick synes ikke nordmenn flest har vondt av å tenke litt mer over hva de kjøper og – ikke minst – hva de kaster. I boka «Kunsten å ikke kaste mat» går de vitenskapelig til verks, for å vise hvor holdbare de 100 vanligste matvarene virkelig er.

– Spis opp maten din gitt!

Thomas Horne, Colin Eick og Eivind Holm Stoud Platou vil gjøre datostemplingen overflødig.

Annonse
Lokale nyheter

Til påske er de aller fleste norske kjøleskap, matskap, spiskammere og godteskuffer sprekkeferdige av innhold. Men når høytiden er vel overstått, og kjøleskapet bare litt mindre velfylt, hvor mye av maten kan fortsatt spises?

Eggene skal jo for eksempel være holdbare langt utover holdbarhetsdatoen, men hvor lenge egentlig? Og hva med gulosten som har fått noen små muggflekker? Må den bare kastes? Sånt lurer de fleste på innimellom, men som regel ender maten i søpla uansett. For sikkerhets skyld.

Rette omgivelser

– Det er akkurat sånt vi ønsker å svare på. I en tid der vi bruker mindre av husholdningsbudsjettet på mat enn noensinne, kastes det enorme mengder mat. Både produsenter og butikker har tatt grep for å begrense dette, mens vi forbrukere fortsatt kaster 220.000 tonn i året. Det er mer enn 50 prosent mer enn produsentene og butikkene til sammen, sier Thomas Horne, drammenser bosatt i Oslo.

Sammen med fotograf Colin Eick, oslobasert liung, og designer Eivind Stoud Platou, oslokar bosatt i Sande, møter han Dagsavisen Fremtiden i passende omgivelser. I Eivind og Gunilla Holm Platous ombygde, gamle stasjonsbygning blir gjenbruk og redesign hyppig bedrevet, og mindre og mindre spiselig havner i posene for våtorganisk avfall.

På kjøkkenbenken står to brett økologiske egg fra en lokal produsent.

Viktig lærdom

Til sommeren kommer trioens bok «Kunsten å ikke kaste mat» ut. Her tar de for seg de 100 vanligste matvarene – og hva om skjer når de går fra spiselige til uspiselig. Med god hjelp fra matvett.no og uavhengige forskere kvalitetssikres innholdet.

– Håpet er å gi folk bedre kunnskap om mat, og å gi dem noen gode råd fra den gangen nesten halvparten av inntektene til en vanlig, norsk familie gikk til mat. Selv om vi i dag har bedre råd og bare bruker litt over 10 prosent av lønna på mat, er det uansett et voldsomt sløseri med ressursene å kaste så mye mat.

Horne forteller om mormoren sin, som var en ikke ubetydelig inspirasjonskilde til denne boken. Hun kjørte rundt til gårdene i distriktet og kjøpte opp frukt og grønnsaker – som hun solgte i en bod på Bragernes torg i Drammen. Og hun kastet aldri mat, for det gjorde man bare ikke i Etterkrigs-Norge.

Papir av avfall

Bokprosjektet er av det sjeldent møysommelige slaget. Ikke bare skal forråtningsprosessen til de 100 matvarene beskrives så vitenskapelig korrekt som mulig, de skal også fotograferes – akkurat når de har blitt så medtatte at man lurer på om de kan spises lenger.

– Jeg har en avtale med matbutikken Jacobs på Holtet i Oslo, der jeg henter varer en gang i uka – rett før de ender i konteineren. Men selv om maten har gått ut på dato, er det mye som fortsatt ser akkurat like fint ut. Det er en utfordring, sier Colin Eick.

Den siste tida har han derfor oppbevart gamle matvarer på svært uegnede steder i leiligheten sin, for å sette fart i prosessen.

Stoud Platou, som har ansvaret for layout og design, forteller at heller ikke papirvalget til boken er likegyldig.

– Vi har endt med en papirtype som er laget av landbruksavfall, det vil si stilker og blader og slikt. Det er ganske kostbart, men likevel høyst rasjonelt i forhold til prosjektet. Dette blir en lettlest tungvekter, konstaterer han.

Utrolig holdbarhet

«Påsken er kanskje den høytiden hvor vi kjøper, lager og kaster mest mat. Vi sprenger rekordene for innkjøp av bl.a. egg (23 millioner), appelsiner (5.000 tonn), kjøtt og marsipan», skriver matvett.no.

Så var det disse millionene av egg da. Ifølge Thomas Horne stemmer ikke lenger regelen som sier at egg som flyter er for gamle.

– Inne i egget er det helt sterilt. Når det flyter skyldes det at litt væske har fordampet, slik at det har oppstått en luftlomme mellom skallet og hinnen rundt innholdet, men det er akkurat like spiselig. Forsøk har vist at egg som lagres i rett temperatur (6-16 grader), kan holde seg i opp mot et år. I kjøleskapstemperatur holder det også i flere måneder.

Horne lover at når et egg virkelig er råttent – så er du ikke i tvil, men det må knekkes.

Og for opplysningens skyld: På faste oster kan små muggflekker fint skjæres bort. Bare ta med litt rundt og bak flekken også.

 

Enkle råd fra matvett.no:

  • Planlegg innkjøpene dine og bruk handleliste.

  • Rydd i kjøleskapet, så du vet hva du har.

  • Oppbevar maten din riktig. Husk at kjøleskapet skal holde mellom 2–4 grader.

  • Bruk sansene dine. Ikke kast mat, selv om den har gått ut på dato, før du har sjekket om maten fremdeles er bra.

  • Avkjøl maten raskt og frys eller legg i kjøleskapet det du har til overs.

  • Oppbevar rester i tette bokser.

  • Frys brød som ikke skal spises neste dag.

  • La torsdag være «restetorsdag». Bruk opp rester av råvarer og av ferdige retter før du handler ny mat til helgen. 

 

Satte rekord i crowdfunding

– Vi fikk i hvert fall bekreftet at det er interesse for ideen vår, sier Thomas Horne.

Karene bak bokprosjektet «Kunsten å ikke kaste mat» har flere bøker på samvittigheten, men denne gangen følte de ikke at ideen ville være helt lettsolgt. Dermed startet de eget forlag, ved navn Handverk, og finansieringen samles inn ved crowdfunding.
– Man går ikke til en investor og sier: «Hei. Vi planlegger en veldig tungvinn og kostbar bok om ikke å kaste mat, er det noe dere vil satse på?», ler Eivind Stoud Platou, som står for layout og design av boka.

Mange bidragsytere

Siden de likevel hadde såpass tro på at boka hadde et stort potensial, bestemte de seg for å prøve crowdfunding, eller folkefinansiering – som Wikipedia oversetter det.
– Det går kort sagt ut på at man får mange privatpersoner til å bidra med litt hver, til et prosjekt de har tro på og som de gjerne vil se realisert. Hos oss kan de forhåndsbestille bøker, kjøpe et foredrag eller en middag for åtte personer, laget av mat som har gått ut på dato. Interessen har vært helt overveldende. På under fem døgn fikk vi inn over 100.000 kroner – og det er ny rekord, forteller Horne, som skriver all tekst i boka.

Viral video

Innsamlingen via funde.no varer til slutten av april- og i skrivende stund har 270 mennesker støttet prosjektet. Boka kommer først til sommeren, men allerede er mer enn 300 eksemplarer solgt.
– Den nærmest virale spredningen av videoen vi la ut er likevel noe av det kuleste. Den er delt noe sånt som 2.200 ganger og har nådd omtrent en halv million mennesker, konstaterer prosjektets fotograf Colin Eick.
Nå er i hvert fall ikke de tre forlagskollegaene i tvil om at det er mange som, i likhet med dem selv, ønsker å vite mer om hvordan de kan begrense kastingen av fullt spiselig mat.

 

Annonse